Jeg er frustrert. Igjen.
Jeg har tidligere ofte argumentert for at alle nordmenns problemer ikke er uviktige bare fordi halve verden driver og dør av sult. La meg få lov til å nyansere dette bildet litt.
Alle form for personlige problemer og alle former de måtte ta, har individet sin fulle rett til å være opptatt av. Men BENSINPRISEN. BENSINPRISEN i Norge er ikke et problem det burde være LOV til å engasjere seg i!
Bensinprisen er billigere eller dyrere avhengig av prissvingninger i markedet. Ja. Det er mange avgifter på bensin i dette landet. Men disse har et relativt stabilt nivå. Når markedet svinger, er det derfor ikke løsningen å fjerne alle avgiftene. Og nei. Det er ikke hensiktsmessig å sammenlikne med bensinprisene i USA, fordi folk der må jobbe 74 timer i døgnet på Wal-Mart for å ha råd til like mye bensin vi har råd til etter en halv time på jobb. Satt litt på spissen.
Ting henger på magisk vis sammen.
Så derfor, i en verden der halve verden dør av sult og resten av overvekt, der naturkatastrofer er et økende problem, der alle stadig får seg flere biler som forurenser stadig mer, så er det vi synes at vi bør gjøre noe med - BENSINPRISEN?!
Det gjør vondt. Det gjør fysisk vondt.
Men heldigvis er vi opptatt av en god debatt og en god diskusjon. "Vi må fortsatt diskutere hvorvidt den globale oppvarmingen finner sted!" Og imens kan vi pøse på med flyturer, oljeboring og forurensning, for HEI. Det går jo sikkert bra til slutt. Hvis ikke er vi døde innen den tid, så det er ikke så farlig.
For ikke så lenge siden ble den lokale flyplassen lagt ned pga. konkurs. Det ble stor oppstandelse i lokalavisene. Tenk på næringslivet, på hvor viktig knutepunkt dette er for Grenland, for vår tilgjengelighet!
Gud forby at næringslivet må kjøre tog i fremtiden. Da vet vi at nasjonen virkelig er i forfall.
Vi er ved et punkt der meninger ikke lenger kan likestilles, der egoisme ikke kan debatteres på samme linje som omtanke. Og derfor er det ikke sånn at "jeg velger å fly, og det er min mening, fordi jeg synes det er viktigere med korte reiser enn med miljøet" er et like greit argument som "jeg kjører tog fordi jeg synes det er litt teit å ødelegge verden uten noen spesiell grunn".
Og dette er grunnen til at temperaturene på jordkloden kommer til å fortsette å krype langsomt oppover fordi miljøet ikke blir et spørsmål om liv og død, men personlige preferanser, politisk ståsted og engasjement.
Og DERFOR ønsker jeg meg en diktator: fordi demokratiets problem er at folks rasjonalitet sjelden strekker lengre enn dem selv. På toppen trenger vi derfor en slags krysning av Dalai Lama, Ghandi og Jesus som kan ta fra oss alle bilene våre og all sjokoladen vår og nekte oss å fortsette å klore til oss alt det vi ønsker å forbruke.
Greit. Så er det vel mer sannsynlig at denne Ghandi-Jesusen snarere hadde blitt enda en liten mann med bart og en forkjærlighet for løssluppen bruk av våpen.
Men hvis ingen kommer til å tvinge oss, har vi egentlig noen som helst sjanse til å løse noen av de problemene som krever at vi gir fra oss det vi har?
