Mens jeg gikk hjem fra byen i dag, hørte på musikk og passet mine egne saker, hoppet verdens mest gladkristne dame inn foran meg. "Vi mennesker er et mirakel!" kunne hun meddele. Hm. Og jeg som trodde vi var et resultat av utveksling av kroppsvæsker. Jeg har tydeligvis blitt holdt for narr.
Uansett, før hun forsvant gav hun meg en blad som het "Våkn opp!", der hovedbudskapet ser ut til å være hvor fantastisk mennesket er. Jeg har alltid vært en person som verdsetter en god teologisk debatt. Gir du meg et religiøst blad, så leser jeg det også! Inni dette bladet lå et annet et, "Vakttårnet", der hovedbudskapet er at verden snart vil gå under. Riktignok ikke med en spesifisert dato, som tryggest er. Menneskeheten har nemlig i sine 6000 leveår (heh) oppført seg generelt dust, og da må jo Gud komme og ordne opp. Da skal krig, sykdom og lidelse faktisk forsvinne. Men alt dette krever selvsagt at man adlyder Gud.
Jeg har en generell skepsis mot alle religioner som bruker uttrykk som "adlyde", "underkaste" og lignende. For hvem er egentlig denne Gud? Skaperen av verden, sier ryktene. De samme ryktene sier også at han gav oss fri vilje. MEN hvis vi ikke bruker denne frie viljen til å gjøre som han vil, er vi dårlige mennesker.
Noe skurrer her.
Det blir litt som å få barn og så forvente at de skal gjøre som du sier til de er 60, bare fordi det tross alt var du som trykket dem ut av kroppen din. Det kommer ikke til å skje.
I alle fall. La oss se nærmere på hva Jehovas Vitne har å si i disse bladene sine!
Først er det en lang artikkel om hvor fantastisk mennesket er, blant annet med en beskrivelse av hvor avansert øyet er. Deretter følger selvsagt det populære teologiske argumentet; noe som er SÅ superawesome som et øye, kan ikke bare tilskrives "blinde tilfeldigheter." Dette argumentet kan i beste tilfelle tilskreves fantasiløshet. Hver gang noe fremstår som uforståelig eller komplekst, kaster man inn en Allmektig Skaper. Det å putte en Gud inn i alle vitenskapens sorte hull er ikke rasjonelt, det er en billig quick fix. Og dessuten er evolusjon ikke "blinde tilfeldigheter".
Deretter kommer en forklaring på hvorfor så mange er imot Jehovas Vitne. Jeg siterer: "Så trist det er at folk hater Jehova Guds tjenere fordi de ikke omfavner en verden som er full av korrupsjon, uretttferdighet og vold, og som blir styrt av Satan!"
Det er kanskje også en viss mulighet for at motstanden skyldes uenighet. Det er tross alt grunner til å påstå at det kanskje ikke er Satan som hersker over verden likevel.
Og her kommer vi til den morsomme delen: verdens undergang! Bibelen har nemlig, i følge Jehovas Vitner, spådd en masse ting om hva som kommer til å skje, inkludert:
"Det skal bli store jordskjelv"
"Det skal bli matmangel"
"Folk skal bli ramlet av fryktelige sykdommer"
"Menneskene skal mangle naturlig kjærlighet til sin familie."
Og til slutt, "Gud skal ødelegge dem som ødelegger jorden."
Det skal ikke veldig mye fantasi til for å klare å finne de fire første tegnene i en hvilken som helst tidsepoke, da sykdommer, matmangel og jorderosjoner jo alltid har kost seg her på jorden. Men vi står også for jordens ødeleggelse selv, ifølge Jehovas Vitne, både bokstavelig ved forurensning, og ved å bedrive vold og seksuell umoral (seksuell umoral ødelegger jorden? Vi skal ikke heller holde en knapp på utbytting, krig og global oppvarming?). Men ved Guds ødeleggelse av jorden blir det heldigvis bedre tider.
Så, burde vi som samfunn bekymre oss for at disse budskapene blir utdelt i hytt og pine på åpen gate? Nja. Det er jo noe litt hyggelig over at det finnes folk der ute som bekymrer seg nok over min personlige frelse til å stå på et torg en hel dag og tåle skulende blikk, selv om jeg nok er immun mot ethvert budskap av religiøs art. Tingen er at det er fryktelig få av disse sterkt troende menneskene der ute; de er ikke en undertrykkende majoritet vi bør frykte. Noen sier de ødelegger for "vanlige kristne" eller "ikke-fanatikere", ved å skape et dårlig image. Jeg er litt usikker på om jeg synes det er tilfelle, for det er bare et spørsmål om hva man er vant til. Om man tror at menneskeheten har eksistert i 6000 år eller om man tror at Jesus døde og stod opp igjen, gjør ikke all verdens forskjell for min del.
Jeg er igrunn langt mer skeptisk til tro på astrologi, alternativ medisin, synskhet og alt som likner. For mens religiøs fanatisme blir møtt med skepsis av de fleste, blir andre former for spirituell atferd fremelsket fordi det fremstilles som et utrykk for "åpenhet". Selv om det er akkurat den samme formen for trostankegang som ligger til grunn. Plager det meg, hva folk tror på? Neida. Jeg er bare uenig, ut fra et rent kveruleringsperspektiv.
Derfor synes jeg alle burde få gi utløp for sine meninger, om de vil. Men det er urettferdig at det er de religiøse som har monopol på misjonering. Ateister verden over burde derfor forene seg, stå på kasser på torget og fortelle hvorfor det er høyst usannsynlig at det er noe som helst mer mellom himmel og jord enn et par fly og en og annen måke.
