Trenger vi roller?

Jeg har en teori om at mitt hat mot kjønnsrollemønstre egentlig er et hat mot all form for kategorisering. Vi deler verden inn i hundre tusen ulike grupper; svart, hvit, kvinne, mann, rik, fattig, punker, soss, ung, gammel, liker popmusikk eller liker rock, spiller fotball eller spiller dataspill; og ut i fra disse gruppene danner vi hundrevis av kategoriseringer som deretter gjør at vi kan dytte verden inn i passelige grupper.

Og det er greit nok; alle sier at de hater å bli satt i bås, og alle sier at de er for spesielle til å høre til noen bås. Og dermed kan man lage en helt egen kategori av "folk som føler seg for spesielle til å høre til i en bås", og så har man løst det problemet.

Problemet med disse gruppene er at de får oss til å tenke begrensende og oppdelt, snarere enn åpen og flytende, og jeg tror det har en større hensikt å se på hele verdens som flytende, ulåst, vanskelig og komplisert.

Ta ett eksempel: en jente som på barneskolen liker å spille fotball, klatre i trær og ha snøballkrig blir lett stemplet som en "tomboy"; ordet "jente" er ikke nok til å forklare din atferd, så vi stempler deg som halvveis gutt. (Man kan gjøre det samme med gutt med jenteatferd, bare at det - interessant nok - blir sett på som noe negativt, mens det å være tomboy er synonymt med å være tøff). Det hadde vært lettere om man kunne innse at det å finne fellestegn for halve jordkloden under kategorien "jente" bare er å gi opp, for de referansene man da danner ender lettere opp med å bli selvoppfyllende enn noe annet. Man bruker de gjeldende referansene til å danne seg en identitet som jente.

Spørsmålet er om det i det hele tatt går an å danne en individualitet uten noen referansegrupper?

Ung, hvit, vestlig kvinne. Det sier noe, men altfor lite, fordi tre små ord som dette gjerne føler at man danner bilder i hodet sitt, legger til en masse egenskaper som kanskje ikke finnes.

Jeg har en følelse av at ordet individualitet er litt oppskrytt. For eksempel er jeg skeptisk til alle som argumenterer for viktigheten av å ha en unik klesstil som representerer deg selv. For det første er dette umulig, siden et eller annet sted har noen samme klær som deg likevel, for det andre misvisende, fordi hvordan et menneske representerer seg selv gjennom klær ikke nødvendigvis sier noenting som helst annet at "det er for kaldt og for umoralsk å gå naken, så er eller annet må man jo dytte på seg".

Jeg tror ikke det er mulig å unngå å definere mennesker, fordi alle aspekter ved deg kan si noe om deg; problemet er at de kan bety en rekke helt forskjellige ting hos ulike individer. Det at man kan finne masse fellestrekk gjør at man lettere overser forskjellene, og omvendt. Jeg skulle egentlig ønske at vi var flinkere til å gruppere og stemple folk på en litt mindre - vel, begrensende måte.