tirsdag 5. oktober 2010

En kvinne har ingen personlighet

I alle fall ikke i Hollywood.

Har du noengang tenkt over at omtrent alle heltefigurer eller skuespillere i actionfilmer er menn? Eller at i alle fall flertallet alltid er det?

La oss si at jeg var en superkjent regissør og hadde laget en tradisjonell actionfilm som foregikk slik.
1. En gjeng raner en bank med påfølgende gisseltaking og mord av uskyldige, før de stikker av
2. Tøff gruppe av politibetjenter etterforsker saken med passelig mengde eksplosjoner og biljakt
3. Tøffe politibetjenter plaffer ned ranerne så blodet spruter, gislene blir sluppet fri, alle er glade.

Kunne du tenke deg at det var mulig at alle ranerne var kvinner, alle politibetjentene var kvinner, og alle gislene var menn? Og i så fall, hadde dette vært mulig uten at det ble stemplet som en feministisk film, som noe unormalt, sært og spesielt?

Og i omvendt tilfelle; hadde noen i det hele tatt tenkt en eneste kjønnsrelatert tanke om de så en slik actionfilm bestående av 95 % menn?

Nei. Og det er fordi Simone de Beauvoir hadde rett; mannen er normen. Vi er vant til å se ham på film, og stiller ikke spørsmålstegn ved at han hele tiden er der.

Når en film legger inn en såkalt sterk kvinnefigur er det bare for å lure deg til å tro at den er kjønnsnøytral. Ta for eksempel en klassisk "historisk" film som King Arthur, der Kiera Knightley spiller en Guinevere som skyter med pil og bue. Og plutselig er det en likestillingsfilm som fremstiller "sterke kvinner", selv om alle de andre i filmen er menn.

Samtidig; historiske filmer som fremstiller voldelige historiske hendelser vil nødvendigvis ofte bestå av flest menn. Men i eventyrfilmer, eller actionfilmer, eller alle andre filmer, burde det være mulig med en nyansering. Ikke fordi film bør ha som hensikt å være likestilt. Men fordi film bør ha som hensikt å fremstille alle som mennesker og ikke som kjønn med en spesifikk rolle, og for å forstå at filmverdenen faktisk IKKE er laget bare for å tilfredsstille et mannlig publikum. Hva med tegneseriene? Er Spider-Man, Batman og Hulken kvinner? Og hvem er stort sett fiendene deres?

Kvinner som er med i actionfilmer er stort sett enten med for å sikre romantikk/sex av noe slag, eller for å skyte folk slik at man kan late som om Hollywood er likestilt.

Har noen sett Transformers her? Jenta ser ut som en supermodell. Gutten er relativt nerdete og uattraktiv. Hvor mange actionfilmer vet dere om som har en stygg jente i hovedrollen, med en superdeilig mann som motspiller?

Det er nok mulig å finne unntaksfilmer; vil si at Kill Bill er litt ukonvensjonell her, for eksempel. Men da vil man merke seg det som et unntak, som noe spesielt. En kvinnelig mannevond helt vil ALLTID bli tolket ut i fra sin stilling som nettopp mannevond og kvinnelig, mens en mann bare blir tolket ut i fra sin rolle, som om han var kjønnsnøytal. Men jeg har begynt å stille disse spøsmålene til ALLE tv-serier og filmer jeg ser: hvor mange menn og hvor mange kvinner er med? Hva slags roller har de? Hvordan fremstår kvinnene?

Og jeg blir stort sett alltid litt deprimert.

En ting er kvantitet; en annen ting er kvalitet. Spør deg selv om hvilken rolle kvinner på film tjener. De fleste filmer for voksne - som ikke er spesifikt rettet mot kvinner - har menn i hovedrollen, fordi alle filmer med kvinnelige hovedroller plutselig blir stemplet som kvinnefilmer, mens filmer med menn i hovedrollen er såkalt kjønnsnøytrale. Dette er fordi man ikke klarer å se kvinner som mennesker. En dramafilm som fremstiller en manns problemer, en manns reise, blir regnet som å være noe alle kan identifisere seg med, mens hvis det er en kvinne blir det ikke regnet med at menn skal være interessert.

Ta moderne animasjonsfilmer. Ta Shrek, ta Istid, ta Harry Potter ta Dragetreneren, ta Toy Story. Hvem er heltene, hvem er sidespillerne? I filmer laget for barn - hvorfor i all verden er det fortsatt flertall av gutter som hovedpersoner? Tror vi ikke at gutter gidder å se jenter på en tv-skjerm, og hva har det å si for måten vi tenker på?

Jeg så Karate Kid for ikke så lenge siden. To kvinner er med, og de spiller rollen som hovedpersonens a) støttespiller b) forelskelse.

Det er forsåvidt ikke noe problem at EN film er sånn, problemet er at det er et mønster. Hvor er alle de påkostede storfilmene om jenter som klarer ting, fysisk eller psykisk? Hvordan forventer vi at jenter skal føle seg når de alltid spiller rollen som mindreverdige på skjermen?

Igjen; det finnes unntak overalt. Pippi. Mulan. The Golden Compass. Men unntakene er gjerne lettest å komme på i sjangerne for barnefilmer eller dramafilmer. Det ser ut som om vi enda ikke tror at voksne menn kan identifisere seg med voksne kvinner på filmlerretet.

7 kommentarer:

  1. Dette synes jeg var et skikkelig bra innlegg, og jeg er veldig enig i at filmer med hovedvekt av mannlige skuespillere blir sett på som kjønnsnøytral - mens filmer med hovedvekt av kvinner blir sett på som en kvinnefilm eller en feministfilm.
    Det er jo helt sprøtt at filmprodusenter fortsatt holder seg til den samme oppskriften- selv om samfunnet er forandret.

    Sex and the city (serie og film) har overvekt av kvinner, og det er ganse få menn som våger å si at de synes det er kult. (Og hvis de gjør det er det bare fordi de liker å se pupp og puling)
    Men The Big Bang Theory har overvekt av menn, og blir sett på som kjønnsnøytralt, og blir likt av både kvinner og menn.

    Men jeg synes det er en positiv trend på gang, som vi kan se i Grey's Anatomy for eksempel. Der er jo plottet et sykehus, som i det virkelige liv generelt sett har overvekt av manneleger og overvekt av damesykepleiere - de har snudd på det. Det er like mange damer som menn, i både legeyrket og sykepleieryrket!
    Og det er en serie som både menn og damer ser på. Selv om jeg frykter at det er fler kvinner som ser på enn menn, hehe.

    SvarSlett
  2. 100 poeng til Anne!

    Sex and the city er vel egentlig ikke en god film til å representere "kvinnen på gata", det er vel mer en serie som har tilpasset seg det kvinnesynet som er forventet fremfor det som faktisk eksisterer.

    Ikke for å si meg uenig, for dette handler mer om fordommer og et generelt syn på kjønnsroller i historiefortelling enn faktiske filmoppbygninger, men en film som er å anbefale er "In the Cut" regissert av Jane Campion (merk: en kvinne), der har du en noenlunde ekte kvinne som hovedperson (selv om når alt kommer til alt så er hun et offer), slutten er bare så, unnskyld ordet men, deilig! Og det er selvfølgelig de mannfolka som vil påstå at den er feministisk, men de er vel bare redd for at lemmer skal falle av om de ikke sier den slags.

    Dette er da bare ett eksempel som ikke kan motbevise det du skriver om i kvantitet, men det er i hvert fall kvalitet i det.

    Ellers, som du sikkert allerede er klar over, HELT enig i det du skriver!

    SvarSlett
  3. Jiggii: Haha, jeg får stadig bloggideer når vi sitter og har våre lett feministiske nattlige samtaler! Så halvparten av tingene jeg skriver er sikkert egentlig dine poeng. :D

    Happycat: Veldig godt poeng med Sex and the City! Man kan synes hva man vil om karakterene, innholdet og moralen i serien, men den er jo først og fremst humoristisk, og sex-humor burde jo strengt tatt slå ann hos alle kjønn! Har merket meg at flere menn er tilhengere hos Samantha - fordi hele bakgrunnen for rollefiguren hennes er jo at man tar en såkalt "mannlig sexkultur" med mye kynisme og få følelser, og dytter den inn i en kvinne, så derfor er det plutselig greit å identifisere seg med henne, mens de andre som også er fulle av samtaler om barn og følelser er noe som det er lettere å ville distansere seg fra.

    SvarSlett
  4. "Kunne du tenke deg at det var mulig at alle ranerne var kvinner, alle politibetjentene var kvinner, og alle gislene var menn?"
    Jess, for dette er ein realistisk scenario i virkeligheten. Til ein grad skal jo film representere verden. Og medan det finns mange politipatruljer med berre menn så er det omvendte framleis høyst uvanlig. Same med bandittbander.

    Men er stort sett enig i det du seier. Trur eg har sagt det før, men sjekk ut "The Bechdel Test" :)

    SvarSlett
  5. Jeg synes det er et tvilsomt argument å si "det finnes ikke så mange kvinner på film fordi det er urealistisk". Jeg synes bare det reflekterer at vi har en veldig kjønnsspesifikk oppfatning av hvor de hører hjemme. Filmene de ikke er med i er ellers stort sett allerede urealistiske med ting som brenner og eksploderer i hytt og pine. Problemet er at veldig mange av filmene som går på kino representerer den verdenen som stort sett består av menn. Jeg sier ikke at man MÅ dytte inn kvinner i den for likestillings skyld, men jeg sier at det generelt burde være flere av dem der. Mange politifolk er jo kvinner, og jeg skjønner at det er få steder der det bare er kvinner som er det, men det er gjerne noen, gjerne flere enn en, og de har gjerne personligheter utover "huffda, så trang denne politiskjorten er, det er best jeg knepper den opp et par ekstra hakk".

    SvarSlett
  6. Ingen sa "det finnes ikke så mange kvinner på film fordi det er urealistisk" (eller noko i den duren ei gong), ikkje legg ord i munnen på meg >:(

    Eg er ikkje uenig med det du legger fram, men er absurd å klage over at folk hadde reagert på ein scenario som t.o.m. i virkeligheten hadde vore vanskelig å tru på. "Kvifor er det ingen filmen som kun har innvandrere i regjeringen?" (PS: Påstår ikkje at kvinner er ein minoritet på lik linje med innvandrere. Var berre eksempel på situasjon som ikkje er reell i dagens virkeligheit)

    SvarSlett
  7. Okei. Sorry. Ikke slå!

    Det du sa var at det scenarioet med politikvinnene var et fryktelig urealistisk scenario, og det var det jeg egentlig mente selv om jeg... kanskje... skrev noe helt annet. Ja.

    Politikvinnescenarioet var kanskje litt urealistisk fordi flest menn er politimenn, greit. Men det jeg jo ville fremheve var det med roller. Superhelteksemplet var forsåvidt bedre. Spider-man burde kunne vært spider-woman, i alle fall i ny og ne (Catwoman telles ikke på grunn av latexkostymet!)

    SvarSlett