Kjærlighet, ømhet og trekant

Jeg så første episode av NRK-programmet "Trekant" på nett-tv i går og fant det, som de fleste andre, underholdende på en litt pinlig måte. Mens jeg sjekket facebooken min i dag morges legger jeg merke til at det nå finnes en facebook-gruppe som heter "NEI til NRKs trekant", med noe sånt som 7000 medlemmer. Nysgjerrig googler jeg meg rundt for å finne ut hva som er galt denne gangen, og finner omtrent de argumentene jeg hadde ventet:

"Vi må snakke om kjærlighet og ømhet i steden"
"Lær nå heller ungdommene om kjønnssykdommer"
"Programmet fremmer sexpress og umoral"

Jeg synes det er interessant at Norge, og kanskje spesielt kristen-Norge, synes sex er en helt grei ting å snakke om så lenge man bare snakker om det følelsesmessige eller skadelige ved det. Mens det å snakke om de tekniske perspektivene ved sex er umoralsk; sex er bare greit så lenge vi later som om det er en slags euforisk, følelsesmessig tilstand der lemmer og kroppsdeler automatisk beveger seg omkring på en romantisk måte.

Problemet er at dette argumentet overser at sex faktisk ER en ferdighet som krever tekniske kunnskaper. Kort sagt, kjærlighet og ømhet alene fører strengt tatt ikke til sex, og hvis bare kjærlighet var målet ville man ikke hatt bruk for sex i det hele tatt. Jeg synes man skal slutte å late som om sex ikke i bunn og grunn handler om drifter og behov. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan handle om kjærlighet, men drifter er en del av kjærligheten selv om den også kan være løsrevet fra den. Men hver gang man begynner å snakke om seksuell utfoldelse i praksis blir det forbundet med løsaktighet, noe jeg synes er underlig, siden sex jo er en vesentlig del av ekteskapsinstitusjonen også.

Dette viser egentlig bare at vi synes sex er et tabu i kulturen vår. Referering til konkrete seksuelle handlinger blir betraktet som upassende og noe man helst holder for seg selv. Vi maser om at samfunnet er så seksualisert, men jeg synes heller problemet er at det er pornografisert. Men det mener jeg at for eksempel nakenhet alltid blir betraktet som en seksuell handling fordi vi ikke klarer å se på det som normalt, og den seksualiteten vi ser på tv har alltid et perfekt og urealistisk ansikt. Dette programmet fremstiller den normale seksualiteten, det vil si seksuelle handlinger som folket som helhet generelt benytter seg av, og hvordan de bør gjøre det for best mulig effekt. Å si at det er feil er å si at hele menneskeheten er umoralsk.

Hva har det å si for vår selvfølelse at vi ikke tåler å se på en tv-skjerm det vi selv gjør i mørket? Vi må slutte å tabufisere det naturlige og normale.

Når vi vet at omtrent alle ungdommer har sex, og at sex er nært knyttet til selvfølelse, hvorfor synes noen at det er forkastelig å lære dem hvordan de faktisk gjør det? Vi vet jo fra før at omtrent alle ungdommer ser eller har sett på pornografi, men kunnskapene de tilegner seg der kan jo aldri benyttes noe sted i virkeligheten (kanskje med mindre de selv skaffer seg en karriere i tvilsom tysk filmindustri).

Jeg husker at på ungdomsskolen lærte vi to ting i seksualundervisning: abort er teit og kjønnssykdommer kommer til å drepe deg.

Vi ble ikke noe mer moralske av den grunn.